NÅ BRETTER VI OPP ERMENE FOR Å REDDE RESTEN.
Hvert år ødelegges myr i Norge. For hver ødelagte myr mister vi et karbonlager, en flomdemper og levestedet til planter, dyr og sopp.
Tidligere ble myrene sett på som vassjuke og verdiløse områder. Derfor har de blitt grøftet, drenert til jordbruksformål, tilplantet med skog, brukt til uttak av torv eller utsatt for annen nedbygging.
I dag vet vi at myra er viktig!
Karbonlager: Bare her i Norge lagrer myra karbon tilsvarende vårt utslipp av klimagasser i 66 år, I myra har dødt og delvis nedbrutt organisk materiale torv pakket seg opp gjennom tusenvis av år. Hvis myra ødelegges, kommer karbon i kontakt oksygen blir til CO2, som stiger opp i atmosfæren og bidrar til global oppvarming. Torven i myra akkumulerer – eller vokser – med inntil 1 mm i året. Ei myr som er tre meter dyp, er minst 3000 år gammel.
Flomdemper: Møt torvmosene, planter med superegenskaper! Torvmosene kan ta opp 20 ganger sin egen vekt i vann. (Klem på en liten neve med torvmose og kjenn selv!) Torvmosene og torven gjør myra til en svamp, som suger til seg vann og kan dempe flomtopper.
Levested, matfat og rasteplass: Der det er vann, der er det liv. Og i myra myldrer det av arter! Fra mikroorganismer og hele veien opp til en diger bjørn, som er på myra for å lete etter mat. Mange arter er helt avhengige av myr for å vokse, finne mat eller legge egg Trekkfuglene våre bruker myrene som rasteplass på sin lange ferd mellom nord og sør.
Det dyrkes anslagsvis 5000 dekar myr årlig i Norge. Det tilsvarer 700 fotballbaner i året. Det bygges veier over myr- og våtmarksområder. Og fortsatt blir myrer grøftet og torv lagt i plastsekker og solgt som plantejord på hagesenteret.
Sabima arbeider for: * forbud mot nedbygging av myr til utbyggingsformål. * utfasing av torv i jordprodukter. * forbud mot nye torvuttak. * en kraftig økning i restaureringen av myr.
Sabima – Stans tapet av Naturmangfold
Olderdalen, bygda vår 