Blant alle transkriberte skrifter etter Gurli Halin finner jeg mange triste fortellinger om kjærlighetssorg og andre hendelser. Jeg skal dele en fortelling med dere:
Mann 58 år Gurli: – Du nevnte at de som kunne…ja, fungerte som en slags naturleger og slikt, de kunne ta vekk sorgen?
«Ja, eg nevnte det…dem kunne det. Og det va en type sorg som va såå vanskelig – kjærlighetssorg – den va vanskelig å bli kvitt den, for den liksom ligg inni hjertet hos mennesket, heile levetida. Men dem kunne ta den vekk…Ulykkelig kjærlighet og sånt. Og den virke den dag idag – den ulykkelige kjærligheta. Den e hard å bli kvitt den, ulykkelige kjærligheta. Det e ikke morsomt å bli forsmådd. Og den sterkeste – altså…den første gangen man blir forelska, den sitt djupest og sterkest. Eg har opplevd det derre……»
Gurli: Blei du kvitt den sjøl, eller?
«Antakelig sjøl, for eg har aldri vorre sånn melankolsk, aldri, eg har et lyst og godt humør, men det e tiden som læger alle sår… «
Olderdalen, bygda vår 